Vis undermeny
shutterstock_207095302

Uførepensjon

Uførepensjon kan være aktuelt dersom du pga. sykdom eller skade får redusert dine muligheter til å fortsette i stillingen, eller at du som følge av dette må gå ned i stillingsstørrelse. 

Uførepensjonen kommer først til utbetaling etter at du har vært sykemeldt i 1 år.

Uførepensjon fra AFPK skal som hovedregel gis som et tillegg til Arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd fra folketrygden.
Uførepensjon fra AFPK gis til medlemmer som har fått nedsatt inntekt på grunn av sykdom ,skade eller  yte.
Vi kan innvilge midlertidig uførepensjon hvis du mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV. Vi innvilger uførepensjon hvis du mottar uføretrygd fra NAV.

Uføregraden på midlertidig uførepensjon /uførepensjon bestemmes ut fra hvor stor inntekt du har.
Uføregraden blir bestemt ved å sammenligne inntekten du hadde før du ble ufør med inntekten din etter at du ble ufør.
Minste uføregrad er 20%. Det innebærer at vi ikke utbetaler pensjon dersom uføregraden er mindre enn 20%. 
Inntekt i tillegg til midlertidig pensjon eller  uførepensjon blir satt individuelt. Det betyr at du får vite hvilken inntektsgrense du har når du får innvilget midlertidig pensjon eller uførepensjon fra pensjonskassen.
Hvis du tjener mer enn inntektsgrensen, beregner vi et fradrag i midlertidig uførepensjonen eller uførepensjonen  for den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen.
Utgjør inntekten mer enn 80% av din samlede inntekt før uførheten skal midlertidig pensjon eller uførepensjonen stoppes.
Det er ikke noe fribeløp ved uføregrad under 50%.
 
Ved endring av inntekt må du melde fra til pensjonskassen.

Pensjon fra AFPK kommer i tillegg til folketrygden, og er uavhengig av størrelsen på ytelsen fra folketrygden.

Ved aldersgrense 70 år fremskrives opptjeningstiden for midlertidig uførepensjon eller uførepensjon  til 67 år.
Midlertidig uførepensjon eller uførepensjon beregnes etter siste stillingsbrøk.
Ved beregning av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon skal det tas hensyn til hvor stor inntekten som er tapt og opptjeningstiden og siste registrerte deltid.

Hvordan beregnes ytelsen?

 

Grunnlag for beregning av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ved uføretrygd/AAP i Nav er:

• 25% av folketrygdens grunnbeløp (G)   (maksimalt 6% av pensjonsgrunnlaget)
•   3% av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G
• 69% av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G

Grunnlag for beregning  av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon hvis ikke uføretrygd/AAP fra NAV:

• 25% av folketrygdens grunnbeløp (G) (kan maksimalt utgjøre 6% av pensjonsgrunnlaget)
• 69% av pensjonsgrunnlaget opptil 12 G

Barnetillegg utgjør  4% av pensjonsgrunnlaget opptil 6 G, for hvert barn under 18 år som forsørges (samlet barnetillegg kan maksimalt utgjøre 12% av pensjonsgrunnlaget opptil 6 G)

 

Eksempel 1:

Per er innvilget 100% midlertidig uførepensjon fra AFPK. Han har arbeidsavklaringspenger fra NAV

Årslønn er kr. 400 000,- i 100% stilling, opptjeningstiden er 30 år.

Beregning av Pers midlertidig uførepensjon
25% x  kr     90 068    =           kr    22 517,-
69% x kr   400 000     =           kr    12 000,- 
                                                 kr   34 517,-

Pensjonen fra AFPK utgjør  kr  34 517,- pr. år eller  kr 2 876,- pr. måned



 Eksempel 2:
Kari er innvilget 20% uførepensjon fra AFPK, hun har ingen ytelse fra NAV

Årslønn  kr  400 000,- i 100% stilling, opptjeningstiden fram til fylte  67 år, er 25 år
 
Beregning av Karis uførepensjon
25%  x   kr   90 068   =       kr        22 517,-
69% x   kr  400 000   =       kr     276 000,-
                                            kr    298 517,-
 
Ved beregning  av Karis uførepensjon må vi her ta hensyn til opptjeningstiden og hvor stor del av inntekten som er tapt, uføregraden er 20%.

Pensjonen fra AFPK blir da kr.  298 517 x 20% x 25/30 =  kr 49 753,- pr. år eller   kr 4 146,- pr. måned

Uførepensjonen omregnes til alderspensjon måneden etter fylte 67 år.
 

Avslag og karensvurdering

Hovedtariffavtalen inneholder bestemmelser om såkalt karens.Ordet karens kommer av å vente.Slik vi anvender det innebærer det at du må ha vært medlem en viss tid før du vil kunne få rett til ytelse fra pensjonsordningen. 

Det er tre forhold som skal være oppfylt for at en søknad kan avslås som følge av karens:

  • du hadde mindre enn 2 års sammenhengende medlemskapstid før du ble sammenhengende sykemeldt
  • du hadde sykdommen, skaden eller lyten før du ble innmeldt i pensjonsordningen
  • du kjente til plagene ved innmeldelsen

Det stilles ingen krav til at sykdommen/plagene skal være diagnostisert. Det er tilstrekklig at du hadde disse plagene, var kjent med dem og at de var av relativ dominerende karakter. En pekepinn på at plagene var av relativ dominerende karakter, var at du har oppsøkt lege for dem, eller gått til jevnlig behandling. 

Karensvurdering ved økning i stillingsprosent

Karensbestemmelsen kommer til anvendelse også i de tilfeller hvor du har økt stillingsstørrelsen, og ikke har hatt den økte stillingsprosenten i to år før en sammenhengende sykemelding finner sted. Er økningen mindre enn 10%, ser vi bort fra en karensvurdering.

Etter et karensavslag må du, for å kunne få rett på ytelse, ha vært frisk i minst to år for den aktuelle diagnose før du eventuelt blir sammenhengende sykemeldt på nytt. Hvis ikke kan det resultere i nytt karensavslag. 

De fleste karenssaker blir sendt vår rådgivende lege for vurdering.

Karensvurderingen bortfaller i de tilfeller det er snakk om ulykker og akutte sykdomstilstander.

 

Regulering av pensjoner

Pensjonen vil bli regulert hvert år i takt med lønnsvekst, les mer om regulering

 

Oppsatt uførepensjon

En pensjonsberettiget som har sluttet i tjeneste etter å ha opptjent minst 3 års pensjonsgivende tjenestetid, men uten å få rett til straks løpende pensjon, har rett til oppsatt pensjon. At pensjonen er oppsatt betyr at den er regnet ut fra det faktiske antall år med opptjening du har i pensjonsordningen. Rett til oppsatt uførepensjon inntrer i de tilfeller en pensjonsberettiget blir innvilget  uføretrygd fra NAV. Arbeidsavklaringspenger utløser ikke rett til oppsatt pensjon. Uføregraden følger folketrygdens uføregrad. 

Frysing av pensjonsrett

Du kan "fryse" din uførepensjon i inntil 3 år. Dette kan for eksempel være aktuelt i de tilfeller hvor du ønsker å forsøke deg i arbeid uten at du mister ditt vedtak om uførepensjon. Ved et eventuelt tilbakefall vil du kunne få igangsatt din uførepensjon igjen uten at det må søkes på nytt. 

I denne type saker følger vi konsekvent folketrygdens vedtak, både ved stopp av ytelsen og eventuell igangsettelse innenfor nevnte tidsrom. Det vil legges til grunn samme grunnlag for beregningen som tidligere selv om du skulle ha vært innmeldt i AFPK eller annen offentlig tjenestepensjonsordning. 

Hvordan søke uførepensjon

Det er arbeidsgiver som skal følge opp langtidssykemeldte. Arbeidstaker har imidlertid også selv et ansvar for at AFPK mottar søknad om ytelse ca. 3 mnd før lønn opphører. Arbeidsgiver må fylle ut "uførepensjon arbeidsgivererklæring", du må fylle ut "uførepensjon egenerklæring".